Sist torsdag møttes Kristin og jeg i Sollia for en januartur i Rondane. Mens yr varslet bris til liten kuling, ville værgudene det annerledes.
Vi startet med å krysse Atnasjøen over til Fagervoll og derfra videre opp til Bjørnhollia. Det minnet mere om påske enn om januar oppover. Ikke et vindpust, nesten sol og i ulltrøye gikk høydemetrene fort unna.
Videre oppover langs Illmannåe var det litt lite snø, åpen elv og bjørkeskog. Men gleden av å være på tur er større enn litt vanskelig bjørkeskog:)
Etter et par kilometer, åpner dalen seg opp og blir lettere å gå. Spor etter hare, rev og noe større ubestemmelig noe, er over alt.
Men vinden øker. Ikke bare litt, men fra ingenting til kuling. Vi fortsatte noen timer til før vi bestemmer oss for å slå camp.
Kakao, potetgull og taco til middag. Stemningen er på topp, men vinden fortsetter å øke.
Ingen av oss sov noe særlig denne natten. Lyden av storm og teltduk holdt oss mye våkene.
Morgenen etter stilner ikke vinden. Fokksnø og sterkvind skaper dårlig sikt. Under frokosten kommer det noen vindkast som bretter teltet over oss. Så valget er enkelt; bli værfast eller komme seg avgåre.
Etter litt organisering er begge pulkene pakket og teltet tatt ned uten at vinden har fått med seg noe.
Veivalget ble enkelt. Samme vei vi kom med vinden i ryggen.
På kvelden er vi tilbake på hytta i Sollia. Med fyr i ovnen og varm kakao, planlegger vi nye turer.
