Kvitebjørn

Etter en helikopter tur på ca 50 minutter fra Flesland, ligger Kvitebjørn. Kvitebjørn er en liten Statoil plattform øst for Gullfaks feltet. Med bare 117 senger, er det et nært og godt miljø ombord. Produksjonsvolumet er på 20,5 mill standardkubikkmeter gass og 56000 fat kondensat per dag. 

Turen ut på Kvitebjørn rett før jul, var en kald opplevelse. Vi hadde dager med -15 effektive grader. Så det var litt kjølig å ha nordsjøen som sin arbeidsplass disse dagene.

Men dagene gikk fort med kakao og god stemning i laget. 

Siden vinteren ikke er høy sesong for klatrejobber, jobbet jeg mye sammen med stillas gutta denne turen. Men noe klatring ble det. Bildet til venstre er fra en reparasjons jobb oppe i den ene dekks kranen. 

 

Ny klatrevegg!!!

Vi har fått ny klatrevegg på Terningen Arena i Elverum!!! Veggen er levert av Tjelmeland og er ca 14 meter høy. Sist helg kunne klatreklubben endelig ha dugnad og det ble banket inn klomuttere i buldreveggen, skrudd buldere og skrudd ruter.

I sommer og i høst, har gutta fra Tjelmeland Friksjon bygget vegg her i Elverum. Og gleden var stor i klatreklubben da vi endelig kunne komme inn i hallen.

Klatreveggen og Terningen Arena, åpner i begynnelsen av januar. 

   



  



 





November is og november ski

Da er is klatre sesongen i gang!!!

I korpereiret har det blitt litt is å sette øksen i. Mandag var Sissel og jeg ute for å se om det var is. Og det var det :) Så dagen etter var vi tilbake med økser og stegjern.
Det er meldt kaldt hele uka, så på fredag blir det ny tur ut.

Ski sesongen er også i gang. Trysil har åpnet noen bakker og det er godt å være på ski igjen.

Ut på jobb på Snorre A

Etter 10 uker fri, er jeg ute på jobb på Snorre A igjen. Snorre A plattformen ligger ca en 50 minutters helikopter tur ut fra Florø. Vi gjør mye forskjellige jobber og klatrer rundt på de mest utrolige plasser. Oljeplattformer er ikke akkurat laget for vedlikehold og oppgradering.


Verdens beste jobb!!!

  


Sandblåsing på søyle1

  En dag er vi elektrikere, neste er vi malere for så å bistå med å teste alarmsystemer eller gjøre en inspeksjon. Vi er også borti alt mulig av rigging og mekanisk arbeid. Her på Snorre A deltar vi i et større prosjekt med overflatebehandling


Redningsøvelse

    
 



Snake Dike

"A dramatic setting with clean and exposed climbing qualifies Snake Dike as one of the most glorious moderate climbs on the planet"


Snake Dike går opp sør/vest siden av Half Dome


Etter en anmarsj på 9 km og 1000 høyde meter, sto vi på innsteget. Ruta følger en spektakulær formasjon i 8 taulengder og byr på mye og lange runout.

Etter siste taulengde, er det "3rd class" sva ganske lenge før toppen. I begynnelsen føltes det ganske utsatt, men det ble slakere mot toppen. Godt med 5.10 sko og god friksjon.
Returen er normal veien opp på toppen. Denne er på drøye 15 km. Fra toppen og ned de første 100 høyde meterene er det satt opp wire til å holde i. Haha tenkte jeg da jeg leste om det. Men de første 100 høyde meterene er opptil 45 grader bratt.




"The Cables"

 

The Prow

Da er det Prow fullfort!!! Jeg er kjempe fornoyd og har lyst paa mere storvegg.

Ut fra stand på 9. taulengde

På taulengde 7. "The Strange Dihedral"

Klar for middag

Vi fikset en taulengde og bar opp vann forste dagen. Saa flyttet vi opp og brukte tre dager. Eksponert og fin rute. Noen skumle flytt paa slitene copperheads fikk pulsen til aa oke. Noen ganger er det greit aa vere liten og lett (!).

Lars på jobb

Langt ned og langt opp. Herlig!

I dag er det hvile dag. Hendene er vonde og det er helt greit aa ikke henge i tau naar jeg skal paa do. I morgen blir det aa komme over i friklatre modus.
Haaper aa faa lagt ut noen bilder snart.

Bjorner

De siste nettene har det vart mye bjorn i camp 4. Hyling, skriking og rangere som loper rundt med paintball gevar for aa skremme bamser. Vi hadde en rett utenfor teltet i natt. Jeg vaknet av at den snuste paa oss og heisesekkene. Dagen etter var teltet til portaen borte. En bjorn hadde tatt den om natten og vi fant den igjen noen titalls meter lengere borte.
Lars og Lars er nede igjen og Lars R sitter nok paa flyet hjem naa. De har hatt en super tur!!
I morgen flytter vi opp i veggen igjen. Det skal bli godt aa slippe bjornene noen dager :)

Snikende frykt

Lars og Lars er  paa Lurking Fear helt til venstere paa El Cap. De har tenkt aa bruke fire dager, men de har mat og vann til fem dager. Regner med at de topper ut i kveld og kommer med i lopet av dagen i morgen.
Lars og Lars inn gikk en pakt om aa klatre El Cap sammen igjen etter et par ol (!) i fjor. Vel, Lars H er jo i god teknisk form, men Lars R har ikke tatt i stiger paa 15 aar...

Half Dome til hoyere. Midt i bilde er Washington Column

Lars og Lars

Dinner Ledge

Vi brukte to dager i solsteiken paa South Face, Washington Column. En dag opp til Dinner Ledge. Vi toppet ikke ut, men rapellerte ruta. Kor Roof ga oss mye motstand. Heisingen opp til hylla var grusom og mye jobb, men veldig fin klatring.

Fingeren min er ganske vond og det har kommet ut en stor mengde gul guffe. Men den er bedere naa, saa jeg overlever nok.

varmt, varmere, varmest

Lars og Lars er i gang paa El cap. De flyttet opp i veggen for to dager siden. For min del, saa har jeg klatret med en gammel venn, Andres. Vi har gaatt en rute paa Washington colum. Vi har brukt to dager og overnattet paa en hylle i veggen. Der bodde det flere enn oss og jeg fikk et uheldig mote med en stor sint rotte. Jeg vaaknet av at den gnagde paa en av fingrene mine... Vel, ruta var fin, men det er ganske saa varmt og vi er ganske dehydrerte. Bilder og mere kommer senere...

Pakket og klart!

Etter litt klabb og babb med billetter og overvekt, er vi veldig klare for høst sesong i Yosemite.

kamkiler, kamkiler, kamkiler

Nye baggasje regler er gøy og fører til overvekt uansett. Men nå har nesten alt fått plass i bagger og sekker.

Jotunheimen, terapi og ny rute!!

Etter at min gode venn Arne omkom i en klatreulykke tidligere i sommer, har lysten til å klatre vært veldig liten. Men etter litt buldring i Stange-skogen og en lang runde med meg selv, kjente jeg at lysten kom snikende tilbake. Målet ble å gjennomføre noen av turene Arne og jeg hadde planlagt å gjøre sammen. Og vår felles venn, Bakkeng, var ikke vanskelig å få med på terapi-tur.
Oppvarmingen ble Austabottraversen i strålende vær.

På toppen av store Austabottind

Karin og Bakkeng

Senere på turen fikk vi erfare hvor mye breene har minket og hvor lite snø som var igjen i fjellet i år. På tur over Riingstindane, kom vi fra Stølsmaradalsbreen og opp i Vikingskard. Her har breen trukket seg veldig tilbake. I tillegg hadde ruta opp på midtre Riingstind (sørryggen) rast ut i første taulengde. Vi fulgte derfor ryggen direkte isteden. Dette gir klatring av grad 5 hvor fjellstøvler, med fordel, kunne vært byttet ut med svasko. De to neste taulengdene var betydelig lettere.

Svalbard med pulk og randoski

I juni var Håvard og jeg på ski tur på Svalbard. 15 dager på skitur, med tunge pulker, randonee utstyr og masse god mat. Kort oppsummert gikk vi 250 kilometer på ski med pulk, topptur nesten hver dag og 7000 høyde meter. Jeg gikk ned 3 kilo og la på et par tusen fregner. Litt usikker på om Håvard hadde noen flere kilo å miste. Han hadde stortsett vært på tur siden påsken og var i tidenes ski form.

Camp ved tre kroner

Utsikt fra Centralen

Kontrasten fra Svalbard turen i fjor er enorm. Da satt vi i dunjakke i -40 og var kjappe med å spise litt. Nå sitter vi i ulltrøya og nyter sola.

Karin på vei ned fra Devikfjellet. Osbornebreen i bakrund

Håvard på vei ned fra Polhøgda

To pulker på toppen av Esmarkbreen

Det er så mye å gjøre på ski på Svalbard. Det er synd vi bare har 15 dager denne gangen. Toppene ligger på rekke og rad rundt oss. Det er så utrolig mange muligheter for nedkjøringer. Sola skinner. Det er helt stille og Ymerbukta ligger speilblank langt der nede.

På vei ned gjennom morenen og ut på fjordisen er rifla aldri langt unna. Vi ser stadig sel som dukker opp fra hullene sine. Og det slår meg at vi tross alt går midt i matfatet til isbjørnen. Flere ganger krysser vi ferske bjørnespor. Vel nede og langt ut på iskanten i Ymerbukta ble vi hentet av båten Polargirl.

Da er jeg i gang!
I denne bloggen, kan dere lese om fritiden min og om jobben min. Kommer sikker til å legge ut en del bilder også.

Av yrke er jeg sikringsleder for tilkomstteknikk. Dette innebærer å utføre arbeid i høyden ved hjelp av tau og klatreteknikker. Vi jobber i et arbeidslag og jeg er ansvarlig for sikkerheten og metode valget til laget. Jeg jobber stortsett offshore på norsk sokkel.

Fritiden min fyller jeg naturlig nok med klatring i alle varianter.

Men også sykling, ski og trening. Friluftsliv er viktig for meg. Ikke bare langturer, men vel så viktig for meg er friluftsliv i hverdagen. Å kunne løpe i skogen eller spenne på seg langrennskiene å suse avgåre. Jeg setter stor pris på å sitte på huk å plukke blåbær eller bade i et tjern. Eller finnes det noe bedere enn å sitte ved et bål en kald høstnatt eller ligge på et varmt svaberg en sommer dag? De nære opplevelsene kan være enorme!

Men jeg skal innrømme at jeg er glad i langturer også. Mange klatreturer til USA og lange ski og fotturer på Svalbard. Og klatring og tur i norske fjell gir også livet mening.